Jeg både ler og blir ørlite grann provosert av folks holdninger om telefonselgere. Så derfor fikk jeg lyst til å komme med en kommentar, i all vennskapelighet:)
Jeg skjønner at telefonsalg kan være irriterende, men jeg tenkte å gi dere et innblikk hvordan hverdagen som telefonselger faktisk er: Det er ikke slik at telefonselgere er ondskapsfulle mennesker blottet for empati og folkeskikk. Har dere noen gang tenkt på at en telefonselger MÅ oppfylle dagens krav for å få lov til å beholde jobben sin? Det er så beintøft i det arbeidsmarkedet at man mister jobben dersom man ikke selger nok. Jeg har selv måtte ta jobb som telefonselger en tid da jeg ikke hadde nok inntekt. Det er den tøffeste jobben jeg har hatt i mitt liv. Jeg ble daglig skjelt ut og kalt for hore, drittsekk, forbanna idiot og det som verre er. Jeg ble truet på livet flere ganger (*skal finne deg og dreeepe deg*) og truet med anmeldelse 2 ganger. Man hever seg over det men jeg var ofte så sliten mentalt da jeg kom hjem fra jobb at tårene rant og jeg måtte ringe en venninne for å komme til hektene. Hver morgen på jobb startet med "peptalk", dvs trusler om hvor mye vi måtte selge den dagen. I pausene hadde vi også peptalk hvor de som ikke solgte nok fikk kjeft. Ofte gikk kolleger ut gråtende. Vi måtte følge manus, bestemt av ledelsen. Solgte man dårlig på en vakt ble det bråk. Mange var livredde for å miste jobbene sine når de ikke oppfylte salgskravene en uke. Selv hadde jeg heldigvis aldri problemer, jeg solgte over gjennomsnittet og klarte meg bra, men det som slet på meg var menneskers oppførsel mot meg på telefonen og de evige kravene jeg visste jeg måtte oppfylle for å beholde jobben og ha råd til å betale husleia. Jeg var alltid hyggelig og synes at alle bør være det, men det er blitt slik at det nærmest er opplest og vedtatt at telefonselgere skal skjelles ut og lures og tulles med. For oss som var selgere var det bare å klikke oss in på neste samtale, vi trengte ikke høre på alt tullet.
Husk at de som jobber som telefonselgere ikke gjør dette fordi de synes dette er så himla morro men fordi de ikke får jobb noe annet sted der og da og sliter økonomisk. Tenk på hvor heldige dere er som slipper å ta en slik jobb! Selv var jeg i denne jobben i 12 mnd før jeg var så heldig at jeg kunne si opp. Men den jobben ble en veldig god erfaring å ta med seg videre, på godt og vondt.
Ellers: det er fullt mulig for alle med fasttelefon og mobiltlf å reservere seg mot telefonsalg. Det er kun hvis tlf nr er knyttet opp mot firma eller forening du ikke kan reservere deg. Det er bare å ringe Brønnøysund så ordner de resten.
Telefonselgere hører det meste: et par historier fra virkeligheten: jeg ringte for Sjømannskirka, kom til et mobilnr til en kjent lege. En sint stemme svarer: "Jeg kan ikke snakke nå, jeg er midt i en operasjon."
Og: , kom til en mann som svarte:" jeg kan ikke snakke nå, jeg er dritings og skal ha sex nå."
Kunne nevnt flere, men de egner seg ikke på trykk.
Ja vi telefonselgere har nok hørt det meste.
Hilsen ex-telefonselger "Annifrid"- og kanskje jeg har ringt noen av dere engang, OG solgt, men det vil vel neppe noen innrømme, he he
Jeg kom forøvrig ofte til ensomme mennesker som bare trengte noen å snakke med, da tok jeg meg ofte noen minutter til det, UTEN å selge noe som helst. Da følte jeg at jeg i det minste hadde fått ett menneske til å smile den dagen:)
Til slutt vil jeg bare sende en varm tanke til alle telefonselgere; Hang in there :):)
