★˛˚˛*˛°★SNART 2011!!!★* 。*★* ˛.*.★*.˛* .˛。*.★.*˛.¨*.★
˛°_██_*.。*./ ♥ \ .˛* .˛。.˛Takk for det Gamle og Riktig Godt★ 。**˛
˛. (´• ̮•)*.。*/♫.♫\*˛.* ˛_Π_____.♥Nytt År allesammen ♥
.°( . • . ) ˛°./• '♫ ' •\.˛*./______/~＼*. ˛*.。˛*★* ˛.*.★*.˛* .*˛
*(...'•...'.. ) *˛╬╬╬╬╬˛°.｜田田 ｜門｜╬╬╬╬╬*˚ .˛ ...★..*.*★*.★*
...............Nyttårsklem fra meg ♥♥♥
torsdag 30. desember 2010
lørdag 4. desember 2010
en helt vanlig morgen ;0)
Noen dager er virkelig en utfordring for tålmodigheten..
Man åpner øynene lenge etter at vekkeruret skulle ha ringt, står opp og snubler i teppet. Det er tomt for kaffe (det var kaffe jeg skulle huske på igår ja..) Begge mobilene har sluknet i løpet av natten og hvor la jeg nå laderen? Yndlingsgenseren jeg hadde planlagt å gå med idag ligger nyvasket, våt og glemt i vaskemaskinen.
Og slik er standard for dagen satt virker det som. For ikke mer enn av man har tuslet seg ut på badet oppdager man at vasken er tett, og dagens første kaffekopp blir en kopp med Earl Greys istedet, svart, fordi melka i kjøleskapet på mysteriøst vis er gått ut på dato i løpet av natten.
De siste minuttene før man hesblesende løper av sted til bussen tilbringes krypende på alle fire under bord og stoler på desperat jakt etter nøkler og lommebok, og når man kommer til bussen og faktisk rekker den med et nødsskrik og blodsmak i munnen, så oppdager man at man har glemt igjen småpenger hjemme og står der med tom lommebok. Går jo ikke å bruke bankkort her nei;O/ Takket være en forståelsesfull og vennlig bussjåfør som aner visse tilløp til panikk her får man likevel dra til byen. Vel fremme har himmelens sluser plutselig åpnet seg idet man stiger ut av bussen, og ja, ganske riktig; paraplyen ligger igjen hjemme..Vel hjemme igjen har Posten overraskelser på lur i form av vinduskonvolutter som får ansiktsfargen til å blekne; en purring man ikke forventet, og kommer den regningen også NÅ?? Heldigvis dukker det opp en hyggelig postkorthilsen fra venner som er på tur til eksotiske strøk, heldiggrisene, snøft... Akkja, så rusler man slukøret til bakeriet for å muntre seg opp med en kopp kaffe før man kaster seg over dagens gjøremål. Det er rart hvordan dårlig humør kan smitte over på andre, så jeg bestemmer meg for å være blid, og det virker:-) hyggelige ting begynner å skje, dagens ubehagelige start er glemt. Alt ordner seg for snille jenter, og avogtil for oss andre også ;0)
Man åpner øynene lenge etter at vekkeruret skulle ha ringt, står opp og snubler i teppet. Det er tomt for kaffe (det var kaffe jeg skulle huske på igår ja..) Begge mobilene har sluknet i løpet av natten og hvor la jeg nå laderen? Yndlingsgenseren jeg hadde planlagt å gå med idag ligger nyvasket, våt og glemt i vaskemaskinen.
Og slik er standard for dagen satt virker det som. For ikke mer enn av man har tuslet seg ut på badet oppdager man at vasken er tett, og dagens første kaffekopp blir en kopp med Earl Greys istedet, svart, fordi melka i kjøleskapet på mysteriøst vis er gått ut på dato i løpet av natten.
De siste minuttene før man hesblesende løper av sted til bussen tilbringes krypende på alle fire under bord og stoler på desperat jakt etter nøkler og lommebok, og når man kommer til bussen og faktisk rekker den med et nødsskrik og blodsmak i munnen, så oppdager man at man har glemt igjen småpenger hjemme og står der med tom lommebok. Går jo ikke å bruke bankkort her nei;O/ Takket være en forståelsesfull og vennlig bussjåfør som aner visse tilløp til panikk her får man likevel dra til byen. Vel fremme har himmelens sluser plutselig åpnet seg idet man stiger ut av bussen, og ja, ganske riktig; paraplyen ligger igjen hjemme..Vel hjemme igjen har Posten overraskelser på lur i form av vinduskonvolutter som får ansiktsfargen til å blekne; en purring man ikke forventet, og kommer den regningen også NÅ?? Heldigvis dukker det opp en hyggelig postkorthilsen fra venner som er på tur til eksotiske strøk, heldiggrisene, snøft... Akkja, så rusler man slukøret til bakeriet for å muntre seg opp med en kopp kaffe før man kaster seg over dagens gjøremål. Det er rart hvordan dårlig humør kan smitte over på andre, så jeg bestemmer meg for å være blid, og det virker:-) hyggelige ting begynner å skje, dagens ubehagelige start er glemt. Alt ordner seg for snille jenter, og avogtil for oss andre også ;0)
søndag 10. oktober 2010
høst, hostekuler og messetid
Surret rundt på nettet på jakt etter inspirasjon til design av en trykksak, og av en eller annen merkelig grunn havnet jeg på en nettside for diabetikere hvor jeg fant en lovende tittel på en oppskrift: Melkebøffel på toast.
Yum..
Jeg leser videre:
8 skiver brød..
200 gr mozarella ost..
2 egg..
50 gr hvetemel..
50 brødsmuler..
salt..
melk..
oliven til steking..
Ok, her begynner det allerede å danne seg noen spørsmålstegn inne i mitt lille hode.
For eksempel: oliven til steking? Hvordan foregår det? Nå er jeg ikke så vel bevandret i kokekunstens hemmeligheter, men jeg trodde nå at smør var greit å hive i panna når man skal steke noe. Lurer på hva som skjer når man putter oliven i stekepanna? Får prøvde det neste gang. Kanskje de popper som popkorn og blir sprø olivensnacks? Hadde vært snadder..
50 brødsmuler skal jeg nok fikse. Blir nok lett å komme ut av tellinga her, men det er bare å holde tunga rett i munnen, evt viklet rundt en oliven. Lurer på om det skal være loffsmuler eller kneippsmuler forresten. Skal se hva jeg finner på mitt kulinariske verksted.
Men det jeg lurer allermest på er: hvor ble det av bøffelen her???
Og bortsett fra å finne kuriose bøffelting på nettet har min søndag vært fylt med lutter glede og harmoni i familieselskap; bursdagsfest hos mine små skjønne nevøer<3 og med forberedelser til neste helgs messe i Drammen. Ligger godt an i løypa på tross av noen små hinder i form av øreverk og bihulegreier. Det er jo høst har jeg merket og tid for hostekuler og lommetørkler. Men ukrutt forgår ikke så lett. Det er bare å hive innpå med Møllers og piller og pulver stappfulle av ivrige vitaminer og hyppe antioksidanter for å holde unna basseluskene. Hvem har vel tid til forhøyet CRP.. Det er MESSE-tid =) Juhhuu! =)
Yum..
Jeg leser videre:
8 skiver brød..
200 gr mozarella ost..
2 egg..
50 gr hvetemel..
50 brødsmuler..
salt..
melk..
oliven til steking..
Ok, her begynner det allerede å danne seg noen spørsmålstegn inne i mitt lille hode.
For eksempel: oliven til steking? Hvordan foregår det? Nå er jeg ikke så vel bevandret i kokekunstens hemmeligheter, men jeg trodde nå at smør var greit å hive i panna når man skal steke noe. Lurer på hva som skjer når man putter oliven i stekepanna? Får prøvde det neste gang. Kanskje de popper som popkorn og blir sprø olivensnacks? Hadde vært snadder..
50 brødsmuler skal jeg nok fikse. Blir nok lett å komme ut av tellinga her, men det er bare å holde tunga rett i munnen, evt viklet rundt en oliven. Lurer på om det skal være loffsmuler eller kneippsmuler forresten. Skal se hva jeg finner på mitt kulinariske verksted.
Men det jeg lurer allermest på er: hvor ble det av bøffelen her???
Og bortsett fra å finne kuriose bøffelting på nettet har min søndag vært fylt med lutter glede og harmoni i familieselskap; bursdagsfest hos mine små skjønne nevøer<3 og med forberedelser til neste helgs messe i Drammen. Ligger godt an i løypa på tross av noen små hinder i form av øreverk og bihulegreier. Det er jo høst har jeg merket og tid for hostekuler og lommetørkler. Men ukrutt forgår ikke så lett. Det er bare å hive innpå med Møllers og piller og pulver stappfulle av ivrige vitaminer og hyppe antioksidanter for å holde unna basseluskene. Hvem har vel tid til forhøyet CRP.. Det er MESSE-tid =) Juhhuu! =)
lørdag 9. oktober 2010
Bøfler har ikke vinger
Idag fant jeg noen av mine innlegg fra "gamle-bloggen" og tenkte at jeg kunne børste støv av dem igjen;D Her er et innlegg som tar for seg et viktig tema: nemlig Bøfler!
En ettermiddag gikk jeg tom for litt småting i kjøkkenskapet og tok meg en tur til nærbutikken i mitt lokalmiljø, som det heter. Gikk rundt i mine egne tanker, litt småtrøtt etter en lang men veldig bra uke, og da er jeg lett mottagelig for inntrykk. Før jeg nådde kjøttdisken var jeg igrunnen intetanende om at jeg kom til å spasere hjem grublende på noen av livets små og store kulinariske mysterier. Men iallefall bøyer jeg meg ned til kjøttdisken og der skuer mine øyne en ny varetype: Buffalowings.
Buffalowings... jeg smakte litt på ordet.
Bøffelvinger..?...? Hmm, jeg visste faktisk ikke at bøfler hadde vinger. Du verden.
Det er jo svære dyr. Jeg ser dem for meg slik de fremstilles i indianerfilmene, enorme og vakre, der de buldrer over prærien i svære flokker og etterlater alt rundt seg i en gedigen støvsky.
Har jeg sovet i en naturfagtime? Jeg kan ikke helt se for meg hvor de små vingene er plassert på en bøffelkropp, men så er det jo kanskje ikke så rart at de er usynlige, for de er ikke stort større en kyllingvinger..
Det får meg til å tenke på et annet av livets små mysterier: oksekjøtt. Hvorfor finnes det
ikke ku-kjøtt i butikkhyllene? Er det slik at alle kuer skifter kjønn når de dør og blir okser? Et slags kulinarisk kjønnskifte? Ikke rart at kua på jordet jeg syklet forbi nylig så litt betuttet
ut. Kanskje den nettopp hadde fått vite at den en gang skal bli okse?
Og det bringer meg til enda et mysterium. Når griser dør, blir de da svin? For det heter gris, grisehus og grisunger etc, men det er svinekjøtt jeg ser i kjøledisken og det er svinekoteletter jeg kjøper med meg hjem. Altså blir alle griser svin så fort de havner i stekepanna.
Ja det er jammen mye rart man kan fundere på der man rusler rundt med handlevogna mellom reoler og kjøledisker på jakt etter noe greit å ha til middag.
Og sist med ikke minst: Kalkyn! det er visst også en dyreart som har gått meg hus forbi.
Jeg skriver "hva er kalkyn" i google og får opp en nettside som gir meg følgende svar:
“En kalkyn er en svær jævel av en kylling som tvangsfores og spises før den får sukk for seg".
Jaha, da vet man det.
En ettermiddag gikk jeg tom for litt småting i kjøkkenskapet og tok meg en tur til nærbutikken i mitt lokalmiljø, som det heter. Gikk rundt i mine egne tanker, litt småtrøtt etter en lang men veldig bra uke, og da er jeg lett mottagelig for inntrykk. Før jeg nådde kjøttdisken var jeg igrunnen intetanende om at jeg kom til å spasere hjem grublende på noen av livets små og store kulinariske mysterier. Men iallefall bøyer jeg meg ned til kjøttdisken og der skuer mine øyne en ny varetype: Buffalowings.
Buffalowings... jeg smakte litt på ordet.
Bøffelvinger..?...? Hmm, jeg visste faktisk ikke at bøfler hadde vinger. Du verden.
Det er jo svære dyr. Jeg ser dem for meg slik de fremstilles i indianerfilmene, enorme og vakre, der de buldrer over prærien i svære flokker og etterlater alt rundt seg i en gedigen støvsky.
Har jeg sovet i en naturfagtime? Jeg kan ikke helt se for meg hvor de små vingene er plassert på en bøffelkropp, men så er det jo kanskje ikke så rart at de er usynlige, for de er ikke stort større en kyllingvinger..
Det får meg til å tenke på et annet av livets små mysterier: oksekjøtt. Hvorfor finnes det
ikke ku-kjøtt i butikkhyllene? Er det slik at alle kuer skifter kjønn når de dør og blir okser? Et slags kulinarisk kjønnskifte? Ikke rart at kua på jordet jeg syklet forbi nylig så litt betuttet
ut. Kanskje den nettopp hadde fått vite at den en gang skal bli okse?
Og det bringer meg til enda et mysterium. Når griser dør, blir de da svin? For det heter gris, grisehus og grisunger etc, men det er svinekjøtt jeg ser i kjøledisken og det er svinekoteletter jeg kjøper med meg hjem. Altså blir alle griser svin så fort de havner i stekepanna.
Ja det er jammen mye rart man kan fundere på der man rusler rundt med handlevogna mellom reoler og kjøledisker på jakt etter noe greit å ha til middag.
Og sist med ikke minst: Kalkyn! det er visst også en dyreart som har gått meg hus forbi.
Jeg skriver "hva er kalkyn" i google og får opp en nettside som gir meg følgende svar:
“En kalkyn er en svær jævel av en kylling som tvangsfores og spises før den får sukk for seg".
Jaha, da vet man det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)