en helt vanlig morgen ;0)

Noen dager er virkelig en utfordring for tålmodigheten..
Man åpner øynene lenge etter at vekkeruret skulle ha ringt, står opp og snubler i teppet. Det er tomt for kaffe (det var kaffe jeg skulle huske på igår ja..) Begge mobilene har sluknet i løpet av natten og hvor la jeg nå laderen? Yndlingsgenseren jeg hadde planlagt å gå med idag ligger nyvasket, våt og glemt i vaskemaskinen.
Og slik er standard for dagen satt virker det som. For ikke mer enn av man har tuslet seg ut på badet oppdager man at vasken er tett, og dagens første kaffekopp blir en kopp med Earl Greys istedet, svart, fordi melka i kjøleskapet på mysteriøst vis er gått ut på dato i løpet av natten.
De siste minuttene før man hesblesende løper av sted til bussen tilbringes krypende på alle fire under bord og stoler på desperat jakt etter nøkler og lommebok, og når man kommer til bussen og faktisk rekker den med et nødsskrik og blodsmak i munnen, så oppdager man at man har glemt igjen småpenger hjemme og står der med tom lommebok. Går jo ikke å bruke bankkort her nei;O/ Takket være en forståelsesfull og vennlig bussjåfør som aner visse tilløp til panikk her får man likevel dra til byen. Vel fremme har himmelens sluser plutselig åpnet seg idet man stiger ut av bussen, og ja, ganske riktig; paraplyen ligger igjen hjemme..Vel hjemme igjen har Posten overraskelser på lur i form av vinduskonvolutter som får ansiktsfargen til å blekne; en purring man ikke forventet, og kommer den regningen også NÅ??  Heldigvis dukker det opp en hyggelig postkorthilsen fra venner som er på tur til eksotiske strøk, heldiggrisene, snøft...  Akkja, så rusler man slukøret til bakeriet for å muntre seg opp med en kopp kaffe før man kaster seg over dagens gjøremål. Det er rart hvordan dårlig humør kan smitte over på andre, så jeg bestemmer meg for å være blid, og det virker:-) hyggelige ting begynner å skje, dagens ubehagelige start er glemt. Alt ordner seg for snille jenter, og avogtil for oss andre også ;0)