tirsdag 1. mars 2011

Storseanse i Kristiansand 7.april


Torsdag den 7. april får vi endelig oppleve medium Kim Are Stende på storseanse i Kristiansand. 
Sted: Clarion Collection Ernst Hotell i Kristiansand. 
Tid: storseansen begynner kl 19.
Alle er hjertelig velkomne:)

Billetter koster 250,- og kan kjøpes på nettsiden:
http://www.kimare.com/Billettsalg-til-storseanser-.html

En storseanse er når et medium står foran en gruppe mennesker og ser, hører eller føler de som har gått over på den andre siden. På denne måten kan mediumet formidle budskap fra dine nære å kjære som har gått bort.

I marsutgaven av magasinet MEDIUM har jeg en artikkel jeg har laget om Kim. Den kan kjøpes på Narvesen ut mars måned, for de av dere som ikke har lest artikkelen. Og de er bare å si fra dersom noen ønsker abonnement, om noen få uker er det messetilbud igjen så det er bare å ta kontakt med meg for mer info; tlf 92655096.

I forbindelse med artikkelen har jeg selv vært tilstede på 2 av Kims storseanser i Lillehammer før jul og det var en stor opplevelse. Kim er meget dyktig og det er en fornøyelse å oppleve ham på scenen. Stemningen i salen og energien på scenen er helt utrolig! Må bare oppleves.

Her er en liten smakebit fra en av storseansene fra Lillehammer; dette er fra mine egne notater og er ikke tidligere publisert.

*Notater fra storseansen i Lillehammer, ikke tidligere publisert*
til glede for nye lesere:)


En eldre kvinne kommer igjennom til Kim Are. Jeg føler at det er en oldemor og hun er en veldig direkte men snill dame. Han retter blikket mot en ung kvinne i salen som heter Ellen (*navn endret av red.*). - Jeg tror hun vil til deg, jeg får inn noe med en radio du har hatt problemer med, som om den står mellom to stasjoner, en rar lyd, kan du kjenne igjen dette? spør Kim Are. Ellen nikker med store øyne, hun har hatt problemer med radioen den siste tiden. - Jeg får inn hyggelige stunder med en slags spesiell sjokoladekake hun var kjent for og mange hyggelige familieselskaper, hun likte å dyppe sukkerbiter i kaffen, jeg får sterk kaffesmak i munnen fortsetter Kim Are, - Usj, også jeg som ikke liker kaffe!! Salen ler.
Oldemor er veldig konkret viser det seg og har direkte budskap som Ellen gjenkjenner. - Ellen, du har en tendens til å være trassig og avogtil skriker du deg bort. Salen humrer. Kim Are formidler videre at Ellen vil trenge mye barnevakt i fremtiden for det vil skje spennende ting: du får en rolle i en norsk film etterhvert, og da vil du være en del på reisefot. Oldemor kommer også med et godt råd angående en liten uvane Ellen har hatt: hun er glad for at Ellen har sluttet å stjele sukker i skapet! Salen brøler av latter. Ellen tar det med et stort smil og nikker lattermildt bekreftende at joda, dette stemmer nok det ja. Hun har nemlig spist melis rett fra posen, smiler hun.
Sjokoladekaken oldemor var kjent for var en slags forløper for kvikklunsj-kake, en nydelig kake som har gått i arv i familien, forteller hun til meg etter seansen.



Hele artikkelen om Kim Are Stende finnes i magasinet MEDIUM nr 3/11, nå i salg på Narvesen. Ta gjerne kontakt med meg dersom du vet om noe spennende jeg kan skrive om.
Tekst og foto på denne siden: Linda Lund.

Kontakt info Linda Lund
http://www.facebook.com/#!/linda.lund
http://lindalund.no/
tlf 92655096, sms.
epost: lindalund@me.com

Kim Are Stende. Foto: Linda Lund

tirsdag 8. februar 2011

Hang in there! :)

Jeg både ler og blir ørlite grann provosert av folks holdninger om telefonselgere. Så derfor fikk jeg lyst til å komme med en kommentar, i all vennskapelighet:)
Jeg skjønner at telefonsalg kan være irriterende, men jeg tenkte å gi dere et innblikk hvordan hverdagen som telefonselger faktisk er: Det er ikke slik at telefonselgere er ondskapsfulle mennesker blottet for empati og folkeskikk. Har dere noen gang tenkt på at en telefonselger MÅ oppfylle dagens krav for å få lov til å beholde jobben sin? Det er så beintøft i det arbeidsmarkedet at man mister jobben dersom man ikke selger nok. Jeg har selv måtte ta jobb som telefonselger en tid da jeg ikke hadde nok inntekt. Det er den tøffeste jobben jeg har hatt i mitt liv. Jeg ble daglig skjelt ut og kalt for hore, drittsekk, forbanna idiot og det som verre er. Jeg ble truet på livet flere ganger (*skal finne deg og dreeepe deg*) og truet med anmeldelse 2 ganger. Man hever seg over det men jeg var ofte så sliten mentalt da jeg kom hjem fra jobb at tårene rant og jeg måtte ringe en venninne for å komme til hektene. Hver morgen på jobb startet med "peptalk", dvs trusler om hvor mye vi måtte selge den dagen. I pausene hadde vi også peptalk hvor de som ikke solgte nok fikk kjeft. Ofte gikk kolleger ut gråtende. Vi måtte følge manus, bestemt av ledelsen. Solgte man dårlig på en vakt ble det bråk. Mange var livredde for å miste jobbene sine når de ikke oppfylte salgskravene en uke. Selv hadde jeg heldigvis aldri problemer, jeg solgte over gjennomsnittet og klarte meg bra, men det som slet på meg var menneskers oppførsel mot meg på telefonen og de evige kravene jeg visste jeg måtte oppfylle for å beholde jobben og ha råd til å betale husleia. Jeg var alltid hyggelig og synes at alle bør være det, men det er blitt slik at det nærmest er opplest og vedtatt at telefonselgere skal skjelles ut og lures og tulles med. For oss som var selgere var det bare å klikke oss in på neste samtale, vi trengte ikke høre på alt tullet.
Husk at de som jobber som telefonselgere ikke gjør dette fordi de synes dette er så himla morro men fordi de ikke får jobb noe annet sted der og da og sliter økonomisk. Tenk på hvor heldige dere er som slipper å ta en slik jobb!  Selv var jeg i denne jobben i 12 mnd før jeg var så heldig at jeg kunne si opp. Men den  jobben ble en veldig god erfaring å ta med seg videre, på godt og vondt.
Ellers: det er fullt mulig for alle med fasttelefon og mobiltlf å reservere seg mot telefonsalg. Det er kun hvis tlf nr er knyttet opp mot firma eller forening du ikke kan reservere deg. Det er bare å ringe Brønnøysund så ordner de resten.
Telefonselgere hører det meste: et par historier fra virkeligheten: jeg ringte for Sjømannskirka, kom til et mobilnr til en kjent lege. En sint stemme svarer: "Jeg kan ikke snakke nå, jeg er midt i en operasjon."
Og: , kom til en mann som svarte:" jeg kan ikke snakke nå, jeg er dritings og skal ha sex nå."
Kunne nevnt flere, men de egner seg ikke på trykk.
Ja vi telefonselgere har nok hørt det meste.
Hilsen ex-telefonselger "Annifrid"- og kanskje jeg har ringt noen av dere engang, OG solgt, men det vil vel neppe noen innrømme, he he
Jeg kom forøvrig ofte til ensomme mennesker som bare trengte noen å snakke med, da tok jeg meg ofte noen minutter til det, UTEN å selge noe som helst. Da følte jeg at jeg i det minste hadde fått ett menneske til å smile den dagen:)
Til slutt vil jeg bare sende en varm tanke til alle telefonselgere; Hang in there :):)

torsdag 30. desember 2010

Godt Nytt År :)

★˛˚˛*˛°★SNART 2011!!!★* 。*★* ˛.*.★*.˛* .˛。*.★.*˛.¨*.★
˛°_██_*.。*./ ♥ \ .˛* .˛。.˛Takk for det Gamle og Riktig Godt★ 。**˛
˛. (´• ̮•)*.。*/♫.♫\*˛.* ˛_Π_____.♥Nytt År allesammen ♥
.°( . • . ) ˛°./• '♫ ' •\.˛*./______/~\*. ˛*.。˛*★* ˛.*.★*.˛* .*˛
*(...'•...'.. ) *˛╬╬╬╬╬˛°.|田田 |門|╬╬╬╬╬*˚ .˛ ...★..*.*★*.★*
...............Nyttårsklem fra meg ♥♥♥

lørdag 4. desember 2010

en helt vanlig morgen ;0)

Noen dager er virkelig en utfordring for tålmodigheten..
Man åpner øynene lenge etter at vekkeruret skulle ha ringt, står opp og snubler i teppet. Det er tomt for kaffe (det var kaffe jeg skulle huske på igår ja..) Begge mobilene har sluknet i løpet av natten og hvor la jeg nå laderen? Yndlingsgenseren jeg hadde planlagt å gå med idag ligger nyvasket, våt og glemt i vaskemaskinen.
Og slik er standard for dagen satt virker det som. For ikke mer enn av man har tuslet seg ut på badet oppdager man at vasken er tett, og dagens første kaffekopp blir en kopp med Earl Greys istedet, svart, fordi melka i kjøleskapet på mysteriøst vis er gått ut på dato i løpet av natten.
De siste minuttene før man hesblesende løper av sted til bussen tilbringes krypende på alle fire under bord og stoler på desperat jakt etter nøkler og lommebok, og når man kommer til bussen og faktisk rekker den med et nødsskrik og blodsmak i munnen, så oppdager man at man har glemt igjen småpenger hjemme og står der med tom lommebok. Går jo ikke å bruke bankkort her nei;O/ Takket være en forståelsesfull og vennlig bussjåfør som aner visse tilløp til panikk her får man likevel dra til byen. Vel fremme har himmelens sluser plutselig åpnet seg idet man stiger ut av bussen, og ja, ganske riktig; paraplyen ligger igjen hjemme..Vel hjemme igjen har Posten overraskelser på lur i form av vinduskonvolutter som får ansiktsfargen til å blekne; en purring man ikke forventet, og kommer den regningen også NÅ??  Heldigvis dukker det opp en hyggelig postkorthilsen fra venner som er på tur til eksotiske strøk, heldiggrisene, snøft...  Akkja, så rusler man slukøret til bakeriet for å muntre seg opp med en kopp kaffe før man kaster seg over dagens gjøremål. Det er rart hvordan dårlig humør kan smitte over på andre, så jeg bestemmer meg for å være blid, og det virker:-) hyggelige ting begynner å skje, dagens ubehagelige start er glemt. Alt ordner seg for snille jenter, og avogtil for oss andre også ;0)

søndag 10. oktober 2010

høst, hostekuler og messetid

Surret rundt på nettet på jakt etter inspirasjon til design av en trykksak, og av en eller annen merkelig grunn havnet jeg på en nettside for diabetikere hvor jeg fant en lovende tittel på en oppskrift: Melkebøffel på toast.
Yum..
Jeg leser videre:
8 skiver brød..
200 gr mozarella ost..
2 egg..
50 gr hvetemel..
50 brødsmuler..
salt..
melk..
oliven til steking..
Ok, her begynner det allerede å danne seg noen spørsmålstegn inne i mitt lille hode.
For eksempel: oliven til steking? Hvordan foregår det? Nå er jeg ikke så vel bevandret i kokekunstens hemmeligheter, men jeg trodde nå at smør var greit å hive i panna når man skal steke noe. Lurer på hva som skjer når man putter oliven i stekepanna? Får prøvde det neste gang. Kanskje de popper som popkorn og blir sprø olivensnacks? Hadde vært snadder..
50 brødsmuler skal jeg nok fikse. Blir nok lett å komme ut av tellinga her, men det er bare å holde tunga rett i munnen, evt viklet rundt en oliven. Lurer på om det skal være loffsmuler eller kneippsmuler forresten. Skal se hva jeg finner på mitt kulinariske verksted.
Men det jeg lurer allermest på er: hvor ble det av bøffelen her???
Og bortsett fra å finne kuriose bøffelting på nettet har min søndag vært fylt med lutter glede og harmoni i familieselskap; bursdagsfest hos mine små skjønne nevøer<3 og med forberedelser til neste helgs messe i Drammen. Ligger godt an i løypa på tross av noen små hinder i form av øreverk og bihulegreier. Det er jo høst har jeg merket og tid for hostekuler og lommetørkler. Men ukrutt forgår ikke så lett. Det er bare å hive innpå med Møllers og piller og pulver stappfulle av ivrige vitaminer og hyppe antioksidanter for å holde unna basseluskene. Hvem har vel tid til forhøyet CRP.. Det er MESSE-tid =) Juhhuu! =)

lørdag 9. oktober 2010

Bøfler har ikke vinger

Idag fant jeg noen av mine innlegg fra "gamle-bloggen" og tenkte at jeg kunne børste støv av dem igjen;D Her er et innlegg som tar for seg et viktig tema: nemlig Bøfler!
En ettermiddag gikk jeg tom for litt småting i kjøkkenskapet og tok meg en tur til nærbutikken i mitt lokalmiljø, som det heter. Gikk rundt i mine egne tanker, litt småtrøtt etter en lang men veldig bra uke, og da er jeg lett mottagelig for inntrykk. Før jeg nådde kjøttdisken var jeg igrunnen intetanende om at jeg kom til å spasere hjem grublende på noen av livets små og store kulinariske mysterier. Men iallefall bøyer jeg meg ned til kjøttdisken og der skuer mine øyne en ny varetype: Buffalowings.
Buffalowings... jeg smakte litt på ordet.
Bøffelvinger..?...? Hmm, jeg visste faktisk ikke at bøfler hadde vinger. Du verden.
Det er jo svære dyr. Jeg ser dem for meg slik de fremstilles i indianerfilmene, enorme og vakre, der de buldrer over prærien i svære flokker og etterlater alt rundt seg i en gedigen støvsky.
Har jeg sovet i en naturfagtime? Jeg kan ikke helt se for meg hvor de små vingene er plassert på en bøffelkropp, men så er det jo kanskje ikke så rart at de er usynlige, for de er ikke stort større en kyllingvinger..
Det får meg til å tenke på et annet av livets små mysterier: oksekjøtt. Hvorfor finnes det
ikke ku-kjøtt i butikkhyllene? Er det slik at alle kuer skifter kjønn når de dør og blir okser? Et slags kulinarisk kjønnskifte? Ikke rart at kua på jordet jeg syklet forbi nylig så litt betuttet
ut. Kanskje den nettopp hadde fått vite at den en gang skal bli okse?
Og det bringer meg til enda et mysterium. Når griser dør, blir de da svin? For det heter gris, grisehus og grisunger etc, men det er svinekjøtt jeg ser i kjøledisken og det er svinekoteletter jeg kjøper med meg hjem. Altså blir alle griser svin så fort de havner i stekepanna.
Ja det er jammen mye rart man kan fundere på der man rusler rundt med handlevogna mellom reoler og kjøledisker på jakt etter noe greit å ha til middag.
Og sist med ikke minst: Kalkyn! det er visst også en dyreart som har gått meg hus forbi.
Jeg skriver "hva er kalkyn" i google og får opp en nettside som gir meg følgende svar:
“En kalkyn er en svær jævel av en kylling som tvangsfores og spises før den får sukk for seg".
Jaha, da vet man det.